OM OSS
HVEM ER VI ?
Vi er en familie på fem, to voksne og tre barn, og vi bor på Nesttun utenfor Bergen. Anskaffelsen av Milla startet med at vår eldste datter og mannen min ønsket seg en hund. Jeg hadde lenge sagt nei, men forstod etterhvert at slaget snart var tapt. For ikke å ende opp med en hund jeg ikke ønsket, så kom jeg dem i forkjøpet ved å lete på Internett etter en hund som passet meg. Jeg regnet jo med at størsteparten av arbeidet ville falle på meg uansett.
HVORFOR FRANSK BULLDOG ?
På Internett fant jeg hundesiden Canis, hvor man kan finne hunderaser som passer best etter valg av ulike kriterier i form av stell, pels, størrelse, trim osv. Ett av alternativene som kom opp var Fransk Bulldog.
Rasen visste vi ingenting om og det bar rett på biblioteket for å lese. Der kunne jeg lese at de var barne- og familievennlig, samt husets klovn med stor selvtillit. Kombinert med et vittig utseende så var vi solgt. Jakten på en oppdretter var i gang både her i Norge og i utlandet.
HVORDAN FIKK VI MILLA ?
Gjennom Kari Bjørnsen i Babybull ble vi henvist til en oppdretter i Fyllingsdalen, kennel Bullipop, og ble kjent med familien Aina og Paulo Caqueiro. Der kunne vi følge drektigheten til Bibbi og fikk se valpene etterhvert som de vokste til . Selv om vi ikke ble eier av en av deres valper var det likevel veldig kjekt og lærerikt å følge denne utviklingen. Samtidig kunne vi utvikle et vennskap med familien, noe vi setter stor pris på. Samtidig som vi stod på liste hos Aina og Paulo letet vi utenlandsk etter oppdrettere. Miljøet i Norge er lite og vi tenkte på sikt å importere en liten fransk frøken for å tilføre nytt blod. Dermed var vi så heldig å komme over hjemmesiden til Emmy og Jacques Kloosterhof i Nederland. Hundene deres var veldig flotte og de hadde meget gode utstillingsresultater å vise til gjennom mange år. For oss var det en trygghet i å vite at de avlet både på sunnhet, korrekt rasestandard og skjønnhet. Vi tok kontakt og hadde mange hyggelige samtaler sammen. Vi holdt også kontakt via e-post og en dag fikk vi tilbud om en liten skjønnhet ved navn Amely. For oss er hun den vakreste som finnes og vi er Emmy og Jacques veldig takknemlig for at de stolte på oss.
HVA NÅ ?
Milla vokser og trives. Hun er en skikkelig ramp av og til - hun tror nok at hun er en av ungene. De to minste på 3 og 5 år har fått seg en ny lekekamerat, som gjerne leker med duplo og bamser. Dessverre er hun flinkere til å tygge enn å bygge. Eldste jenten vår har endelig funnet en som er like glad i å kose som hun er. Vi har begynt å gå på utstilling med henne og ser på valpeshowene som trening til hun blir eldre. Vi synes hun har en veldig flott farge og dersom det blir gode utstillingsresultater på henne så ser vi ikke bort fra at det kan bli et kull eller to. Først må hun vokse til slik at vi vet at hun er et sunt og friskt individ.